Tượng Đài Thuyền Nhân tại NaUy

UBXDTĐ

Fra: Angela Nguyen <angtnguyen@gmail.com>
Dato: 04:14 20. april 2013
Emne: Thu gui BCH
Til:
trung@tran.no, congpb@hotmail.no, "nhp@live.no" <nhp@live.no>, tiengnuoctoi.no@gmail.com
Kopi: BS Hoa <duc.hoa.nguyen@gmail.com>

Kinh chao BCH, 

(xin gui tiep cho nhung nguoi khac trong BCH, vi con khong chac email cua BCH)

 

Con la Hoai Trang, truoc day la dai dien TTMV. 

Xin cho con duoc phep viet bang tieng Na Uy, vi tieng viet con khong ranh. 

 

Først og fremst skriver jeg dette brevet ikke som eks-representant for TTMV. Jeg skriver denne mailen som en som har gitt økonomisk støtte til minnesmerke-prosjektet, og ikke minst som en av de få 2.generasjonsinnvandrere (så vidt meg bekjent). Jeg håper denne mailen blir forstått som noe konstruktivt, og ikke som et angrep. 

 

Jeg var vitne til hvordan buoi man dam utviklet seg istad, og er svært lei meg for utfallet av møtet. 

 

Jeg forsto det slik at dere var kritiske og stilte kontrollspørsmål, fordi dere mente det var feil og mangler som er av ytterst viktighet for å unngå fremtidige konsekvenser. Flere av spørsmålene var høyst relevante og ga et større oversiktlig bilde av hva som kan være problematisk for vietnamesere senere. Objektivt sett syns jeg dere har helt rett i flere av spørsmålene som ble tatt opp. 

 

Som jeg forstår situasjonen nå, har UB kommet til det stadiet i søknadsprosessen at mye av dette kan være vanskelig å reversere. Derfor er det svært utfordrende å gjøre om eller reforhandle med NMM.

 

Eksempelvis er flagg på minnesmerket. Jeg forstår veldig godt hvorfor dette er viktig å ha med. Men da spør jeg, når vi er blitt nektet å gravere flagg på tavlen, må vi på liv og død gjøre krav på det? Er man villig til å gå så langt som å ikke ha minnesmerket i det hele tatt om det ikke er flagg? 

 

Hvis dere spør meg som er en som er født og oppvokst i Norge, så er svaret nei. Dette svaret baserer jeg ikke på hvem av partene i denne konflikten som har rett, men på den yngre generasjonen. Jeg tror hvis vi tenker frem i tid, så vil det være enda viktigere for generasjonene etter oss å faktisk ha ett minnesmerke som er et symbol på men også en påminnelse om alle båtflyktningers flukt fra kommunistene. Det vil være katastrofalt (og en stor seier for kommunistene) om vi ikke har noe minnesmerke i det hele tatt. 

 

Det er dessverre slik at utviklingen for det norsk-vietnamesiske samfunnet i Norge er kritisk i den forstand at flere og flere unge begynner å glemme vår historie og dermed sin egen identitet. Jeg tror ikke HNV som organisasjon vil vare for alltid (muligens i en annen form, men ikke slik den er i dag). Til og med i et så stort kirkesamfunn som den katolske kirke ser vi et nedfall i antall elever som kan lese vietnamesisk eller engasjerer seg frivillig (dvs uten tvang fra foreldrene). Som tidligere katekeselærer tenker jeg at det er bedre å sende dem på norsk skole så de kan faktisk lære om Gud, enn at de hører meg undervise på vietnamesisk, men egentlig ikke forstår. 

 

Minnesmerket er akkurat likedan. Hva UBXDTD har oppnådd er for meg personlig, mer enn nok. Kanskje fordi jeg er enkel, men jeg ønsker ikke noe mer. Fordi jeg vet unge nå til dags ikke lærer om Vietnam-krigen av foreldrene sine lenger, men av historielæreren på skolen. For dem vil det være som for oss å lese om 2.verdenskrig, når man ikke opplever det på nært hold. Det er ingen sterke følelser som er knyttet til soldatene som døde, eller menneskene som omkom i havet. Det var bare en gjenfortelling av en trist historie uten relasjon til dem. Det var slik jeg var en gang tilbake.   

 

Men jeg husker da jeg var i USA og så minnesmerket til minne om amerikanske soldater som omkom under Vietnam-krigen, at jeg ble slått av noen sterke følelser som dukket opp i meg. Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake, fordi jeg begynte å tenke på vietnamesiske soldater som døde fordi de ville kjempe for sin egen ideologi og ikke minst for å oppnå frihet. Dette er grunnen til at jeg i dag befinner meg i Norge og virkelig kan leve i et demokratisk land. Etter dette ble jeg mer bevisst på min egen identitet og vietnamesisk historie, og søker stadig kunnskap om min opprinnelse. 

 

Hva tror dere det vil gjøre for ungdommer (både vietnamesiske og norske) som  etter deres død står foran minnesmerket og det står klart og tydelig at "vi takker de norske sjøfolk som i perioden 1975 - 1994 med 124 redningsaksjoner reddet 6049 vietnamesiske båtflyktninger fra en uviss skjebne på havet og tok dem hjem til Norge"? Hvilke tankevekker og levende symbol vil det ikke være for dem at vi aldri bukket under for diktatorisk styre og urettferdighet? Hva kan være tydeligere enn ordet båtflyktning? 

 

Den tiden jeg var i UB brydde jeg meg ikke om detaljer, dog jeg i senere tid har stor forståelse for at de er viktige detaljer, og jeg er derfor delvis enig med dere. Men disse detaljene er så bagatelle om vi prøver å se det store bildet. Se hvilken sterke betydning frihetsgudinnen bærer på, når hun rager høyt i været som et symbol på frihet og demokrati? Også for dem som aldri har sett det før i nært hold og sett detaljene av statuen? 

 

Jeg er så utrolig lei meg at BCH og UB ikke klarer å samarbeide. Jeg har kjempet så hardt både innad i UB, snakket så mye med Trung og ikke minst Duc Ong  fordi jeg ønsket bare at vi skal kunne komme til enighet. Jeg er en helt vanlig ung jente som bare ønsker dette skal bli en virkelighet. 

 

Jeg bryr meg ikke om flagg på minnesmerket, fordi det er ikke alltid man kan få alt man ønsker. Om 50 år vil det nok ikke være 200 personer som samler seg  foran minnesmerke den 30.april med flagg og røkelse og alt det dere måtte gjøre krav på. 

 

Jeg tør å påstå at de som er imot UBXDTD sitt arbeid, er i mindretall. Dere er kanskje ikke i mindretall nå, men dere er i mindretall med tanke på generasjonene etter oss om vi ikke får til et minnesmerke. For de vil gjerne ha en forklaring på hvorfor nettopp de befinner seg her. Jeg håper virkelig at dere lar dem få den sjansen, akkurat som jeg  fikk den gang da jeg så et symbol som minnet meg på mine foreldre som nguoi ty nan cong san. 

 

 

Jeg vet det er et stort ønske å be om, men jeg ber dere om å støtte prosjektet, selv med dets svakheter. Vi har kommet så langt at det  ikke er mulig å endre på bestemmelsene. Vi kan forsøke, men om det ikke går er det bedre å godta enn å kansellere hele prosjektet. At minnesmerkeprosjektet blir avsluttet er det ingen som har nytte av, bare kommunistene. 

 

 

Kinh, 

 

Nguyen Thi Hoai Trang Angela


email : thuyennhannauy@takknorge.no

Trương mục Qũy Tượng Đài:

15031777469

Tên: Vietnamesiske Flyktningers Minnesmerke

Nhà băng : DnB NOR Bank

IBAN: NO29 1503 1777469 (International Bank Account Number)

BIC: DNBANOKKXXX (Bank Identifier Code)

Địa chỉ: Vadumveien øst 23, 3159 Melsomvik, Norway

Recent Videos

No recent videos